Seremonien
Minnetalen
Erlend var en veldig snill baby og likte godt å kose. Sondre, Håvard og Ingrid var stolte storesøsken. Han olstret mye i barnevognen, og klarte å ramle ut og brekke armen. Han hadde ikke fått av gipsen, før han ramlet ut av Caravellen på Lyngdal Bibelcamp hvor vi ferierte mye, og brakk den opp igjen. Han likte godt å kle seg ut, som supermann og Lynet McQueen, og Ingrid kledde han ut som prinsesse med rosa kjole, hvor han ble sminket og fikk neglelakk. Han var prinsesse og supermann i mange år, til Lynet McQueen fikk overtaket. Erlend tegnet mye som liten. Han skrev brev til seg selv, la dem i konvolutter og skrev navnet sitt på. Laget også egne vitser. Erlend var en nysgjerrig og kreativ gutt, og likte alltid å skru og mekke med far i garasjen.
Disneyfilmen Cars var stas i mange år, og Erlend så den om og om igjen. Han var en «kløpper» på data, likte veldig godt å spille og hadde mange spillkompiser.
Erlend var nok litt pyroman også, han elsket å lage bål. En gang i 1.klasse forsøkte han å svi av skolen, men fikk ikke full fyr på bålet. Erlend elsket fyrverkeri. Han har fortsatt i dag kinaputten i lommen som han hadde laget i tilfelle en spesiell anledning.
Erlend samlet på pinner, doruller, steiner, og laget ting av dette med å teipe det sammen. Han var en kreativ gutt. Han var god på triksing med sparkesykkel. Syklet på et hjul på trøsykkelen sin i flere år. Erlend kunne mange kunster, hadde god balanse, var lett på foten, og smidig i kroppen. Han var dyktig i engelsk, og var god på slangdialekt, som vi hørte godt fra rommet hans når han spilte på nett.
Erlend har gått på speider, innebandy, lego-gruppe, klatring. Han var flittig på Yngres og Direction på bedehuset, Antenne og Connect på Betel, og barneforening og Basic i kirken.
Erlend hadde mye vondt i magen, og det var jo’kje så løye, så mange boller han spiste. Han skulle alltid ha en bolle, og hadde bolle i lommen siste kvelden. «Klart han hadde mye vondt i magen», sa far, «han spiste jo 5 boller om gangen».
Erlend var en rotekopp, rommet så ut som det hadde sprengt en bombe, men plutselig endret dette seg da han ble tenåring og skulle ha jentebesøk. Erlend var fortvilet over far sitt rot i garasjen, men hadde veldig god kontroll på sitt hjørne. Han elsket gadjets, var svært teknisk interessert, hadde en stor samling med Nerf i garasjen. De var ikke kraftige nok, han var på Youtube og fant oppskriften på hvordan han kunne modde, for at de skulle bli kraftigere. Han hadde ofte med seg kamerater i garasjen på stadig nye prosjekter.
Erlend var utpreget B-menneske. La seg sent, stod opp sent. Men etter at han startet på videregående stod han ofte opp før oss andre, for å ha god tid til dusjing, spise frokost og smøre matpakke, før han kjørte sykkel til skolen.
Han spilte mye musikk på rommet, så det dundret i hele huset og takpannene løsnet. Det er takpanner som faktisk falt ned og knuste i gårdsrommet.
Vi kjøpte en liten Summerfun med påhengsmotor som Erlend brukte mye. Der ble han kjent med mange andre ungdommer med båt. Han hadde det veldig kjekt ute på sjøen.
Så kjøpte Erlend seg en Yamaha MT 125 kubikker i januar i fjor, og øvelsekjørte med den til han fikk lappen i fjor høst. Erlend var teknisk interessert, nysgjerrig på hvordan ting virket. Han skrudde sammen med far i garasjen og lærte mye. De hadde utallige timer sammen. Far og Erlend hadde et tett bånd, og far var et forbilde. Erlend hadde blitt dyktig i sitt fag. Han fikk morfars gamle Volvo V70, da morfar kjøpte seg en nyere Volvo. Denne skulle Erlend fikse opp og kjøre rundt med fulle dashbordet med poppyer. En svart Bmw E92 skulle bli hans neste bil, noe han var tydelig på.
Erlend gikk TIF på Gand Vgs, og hadde søkt på billinjen på Gand til neste år. Målet var å bli bilmekaniker som sin far og bror Håvard. Ønsket var å jobbe på Bavaria og mekke BMW hvor storebror Håvard jobber. Håvard var et forbilde for Erlend. Erlend likte seg på skolen, synes det var kjekt, særlig på verkstedet. Han fikk gode karakterer og det fungerte godt for ham på videregående.
Erlend likte veldig godt å henge med storebror Sondre, det var stas. Han så opp til Sondre. De kunne plutselig finne på å kjøre til Mac Donalds for å kjøpe mat, og de spilte mye sammen. Storesøster Ingrid og Erlend kunne tulle og tøyse sammen, og Erlend lo og skrek høyt. Ingrid betydde mye for Erlend og var en god storesøster for ham. Men bare for løye så sprang de etter hverandre og slo harde blåmerker på hverandre.
Erlend ble en lang gutt, lengst av oss alle. Sist vi målte ham var han 183 cm. Han trente mye vekter på rommet, var blitt sterk, ønsket å se bra ut. Det hendte ofte han stod i stua og flashet sixpacken, og så ned på oss «lave» og spurte hvordan det stod til «der nede». Han likte å pynte seg, være snaisen og lukte godt. Han fønte håret for å slippe «hjelmsveis».
Erlend hadde fått seg kjærest som han var veldig glad i. Frøya fikk være med Erlend i båten og var hans eksosrypen. Hun var ofte på besøk hos oss, og spiste middag sammen med oss. Det satte vi pris på. Erlend likte at motorsykkelen var ren. Han vasket sykkelen ofte og tok til og med av potten for å vaske rent bak. Det hendte kjæresten Frøya måtte ta bussen, fordi han ikke ville skitne til sykkelen.
Erlend hadde sansen for stil. Gikk ofte med cowboyhatt og klogger. Stilte opp med cowboyhatten første skoledag på Gand Vgs., og ble husket for han med cowboyhatten. Denne Lothepus-hatten kjøpte han i sommerferien i fjor da vi var i Odda, og han var svært fornøyd med det innkjøpet. Cowboyhatt ble derfor valgt på dødsannonsen i stedet for kors. Erlend hadde en oppgave i huset, ta ut av oppvaskmaskinen. Han måtte minnes støtt og stadig på denne ene oppgaven.
Erlend var flink å kjøre sykkel og kjørte godt. Dessverre var han uheldig i svingen, og skled med sykkelen og traff en bil i fronten. Vi er så takknemlig for at kjæresten Frøya overlevde. Ifølge vennene var Erlend godt likt og en skikkelig fyr. Han stod opp for andre, var empatisk og omsorgsfull. Hadde godt humør, og gjorde de rundt seg glad. Brydde seg ikke om hva folk sa, han var seg selv uansett, han sa hva han mente. Han koste seg sammen med venner og bekjente, smilte og lo da han kom hjem, hadde hatt det kjekt. Han betydde mye for mange, har satt spor, og vil bli dypt savnet. «GOE MANN», det var hans standard-replikk. Vi ante ikke at han hadde så stort nettverk, det var overraskende og godt å se. En ny verden åpnet seg for Erlend da han startet på videregående, og særlig da han fikk motorsykkel-lappen. Fra å være en forsiktig gutt, så vi en gutt som blomstret.
Erlend var god på klemming. Han klemte mor mye den siste tiden, hadde behov for nærkontakt og å bli sett. Vi hadde mye kjekt med Erlend. Han var en glad gutt, og vi har en skattekiste med gode minner. Vi sitter med en enorm takknemlighet for alle som kjente ham og opplevde hvilken god kar han var. Han hadde omsorg for de som satt alene. Erlend var inkluderende, det hadde han lært av mor. Bibelen fra morfar lå fremme på kommoden på gutterommet, og Erlend skammet seg ikke over det sin tro.
Det vil bli tomt i huset og rolig i gata nå. Vi vet det er mange som ber for oss, og det kjennes. Vi har blitt båret på vinger disse tøffe dagene etter ulykken. Takk for forbønn. Vi er så takknemlige for all kjærlighet og omsorg familien vår har fått i denne tragedien som har truffet oss, med mat, gaver, blomster, besøk og hilsener fra fjern og nær. Og vi setter stor pris på omsorgen vi får fra menighetene i bygda med matlevering 3 ganger til dagen. Dette er så fantastisk, og vi kjenner oss ivaretatt. Dere er unike og verdifulle for oss alle sammen, og vi er glad i dere. Tusen takk alle sammen. Ikke glem å besøk oss, vi trenger dere når hverdagen innhenter oss.
Ungdom, dere er velkomne innom når det måtte passe. Vi ønsker at dere kommer og spiller Erlend-musikk på Erlends sitt rom, slik at veggene og taket rister, og gjerne takpanner løsner.